Merker

Definisjoner og begrepsoppfatninger

Betegnelser som brukes i heraldikken er ikke alltid enhetlig definert. Innen Forsvaret er det imidlertid nødvendig at man har felles begrepsoppfatning. Følgende definisjoner legges til grunn.

Merke

Et fellesbegrep for kjennetegn som identifiserer Forsvarets avdelinger/ enheter og institusjoner.

Begrepet merke er kjent fra tidligere tider som det symbol man samlet seg under i strid og som man i dag betegner som fane. Betegnelsen brukes imidlertid også for ulike felttegn som ikke nødvendigvis er fane eller duk, og omfatter utforminger både i tøy, silke og metall, - herunder som skjold. Ordet kan derfor brukes som et fellesbegrep for de kjennetegn som identifiserer Forsvarets avdelinger, enheter og institusjoner.

Heraldisk våpen

Visuelt grafisk kjennetegn som identifiserer en bestemt avdeling/enhet eller institusjon.

Billedkjennetegnet som identifiserer en bestemt avdeling/enhet/stab/institusjon er ofte betegnet (avdelings-, fartøy-, skvadron- etc) merke. I Forsvaret er slike godkjente symboler utformet i samsvar med heraldiske normer og regler. En bedre betegnelse er derfor heraldisk våpen. I sin tid oppfattet man skjoldet med sitt figurinnhold som identifiserte eieren, som et våpen på slagmarken. Når det ikke kan føre til misforståelser kan bare betegnelsen våpen brukes.

Våpenets innhold, d v s tinkturer (farger) og figursammensetning, er det viktigste. Formen kan variere med tid og stilarter.

Våpenskjold

Skjoldet med billedfigurer i et heraldisk våpen.

Våpenskjoldet er dominerende gjenstand i et heraldisk våpen. Selve skjoldet er imidlertid kun en ramme rundt motivet. Våpenet er det samme på andre bakgrunner, f eks flaggduk.

Skjoldmerke/figur

Motiv  som inngår i skjoldet og er særegent for vedkommende eier.

Skjoldmerket eller figuren er et grafisk tegn for avdelingen, enheten etc, som identifiserer vedkommende eier like godt som den skrevne benevnelse. Figurinnholdet kan oppfattes som selve våpenet.

Tjenestegjøringsmerke

Våpenet til avdeling/ enhet eller institusjon som man for tiden tjenestegjør ved.

Heraldiske våpen er knyttet til en bestemt avdeling eller enhet. Det brukes derfor 

for å angi at man tjenestegjør ved en avdeling og er da utformet i metall til bæring på brystet.

 Embetsvåpen

Personlig våpen for innehaver av en bestemt stilling eller embete.             

Visse stillinger eller embeter har behov for eget kjennetegn eller våpen. Ofte føyes til våpenet særlige elementer eller tilleggstegn som identifiserer vedkommende eiers ansvar og oppgaver.

Badge

Et heraldisk kjennetegn uten skjoldbakgrunn.                                                      

”Badge” er et kjennetegn som kan brukes på samme måte som et våpenskjold, men er ikke plassert på et skjold og utformingen og fargevalget er friere. Det eksisterer intet dekkende norsk begrep. Av praktiske grunner er det utarbeidet forenklet utgave av forsvarsgreners heraldiske våpen, som kan beskrives som ”badge”, i denne sammenhengen betegnet emblem.

Logo og patch

Ikke-heraldiske tegn som kan profilere tjenester og aktiviteter, eller fremstå som uformelle kjennetegn.

I tillegg til de heraldiske begrep brukes betegnelsene logo. Logotype (gresk: logos =ord og typos = preg) brukes i dag som begrep for et formgitt navnetrekk for en organisasjon. Kombinasjonen grafisk kjennetegn og navnetrekk (signatur) kalles ofte logo.

I praksis oppfattes ofte logo som billedkjennetegnet. Ved at det ikke er et heraldisk begrep står man mer fritt i utformingen av slike logoer. Jubileer, kampanjer, utstillinger, øvelser etc, er områder hvor det er naturlig å bruke logo for å profilere virksomheten.

”Patch er også et symbol som ikke oppfyller heraldiske krav og forutsetninger, men brukes til en viss grad som et merke. De er ofte runde med en avdelingsbetegnelse og innholdet kan være en fargerik illustrasjon. Det eksisterer intet dekkende norsk begrep. 

Logo og ”patch” godkjennes ikke som formelle kjennetegn for militære avdelinger og enheter. Eventuelt bør de bare brukes internt og uformelt.